For ei uke sida vart det arrangert en kveld for bare kvinner. Dette gjør de noen ganger iløpet av året. Denne gangen va temaet «Hva er din historie?»
Noen damer hadde forberedt historier fra liva sine som de fortalte til oss. Historier om mislykka og vellykka rømningsforsøk fra landet sitt, om depresjon, og om å være singel, for å nevne noen.
Det var veldig interessant å høre på de.
Fleire av historiene inneholdt HÅP, håp i trua på Jesus gjennom det de har opplevd.
Da kvelden va ferdig va det mulighet for å få forbønn. Ei av de som hadde gått til forbønn, hadde sagt at ho ville ta imot Jesus, for ho trengte håp i livet sitt!

Før på dagen fekk je ei omvisning på skolen som Trent Vineyard driver. Je hadde spørt om ei mulighet for det, og da fekk je det :)
Dette er et 12 ukers tilbud for barn og unge som sliter med å fungere på skolen. Noen har slutta selv og andre har fått beskjed fra skolen om at ikke lærerne takler å ha de der.
Noen er kortere enn 12 uker og noen er lengre. Det var interessant å se kos «klasseromma» va, og høre kos de gjør det for å hjelpe og oppmuntre elevene, og den tette kontakta med foreldrene.
Og en dag hørte jeg på nyhetene her at Nottingham er den plassen i England med flest elever som ikke møter opp noe særlig på skolen.
Faktisk så mange som 1 av 10!!!
Da er det konge at Trent Vineyard driver denna skolen! Den kan ikke hjelpe så mange om gangen, bare ca 9, men det hjelper ihvertfall. :)

På formiddagsmøtet på søndag satt je attme de døve og såg på tolken. Det trur jo kommer te å gjørra fleire ganger. Majoren her va også med på det møtet, med det store «ordfører-gullkjedet» sitt rundt halsen. Han fortalte om at han har vært på besøk tidligere i uka og fått omvisning og fått høre om forskjellige arbeid Trent Vineyard gjør.

Mandagskveld var oss en gjeng som kjørte en kjøkken-tilhenger til en plass her i byen, vi satte ut stoler og bord og gjorde klar no middag, mens uteliggere kom tuslende én etter én. Flerie ta de satt og venta på oss da me kom kjørende!

Vondt å se 15åringer blandt dissa folka! Med svarte tenner!

På tirsdag dukket det opp en mann og ei dame på The Arches.
Ei av de frivillige der som har vært der en god stund kjente de igjen og gjekk ut til de.
De hadde vært der før, for de hadde en sønn som hadde hatt godt nytte av detta tilbudet.
Det viste seg at han hadde blitt hjerte-operert, men ikke overlevd!
For mange, både frivillige og brukere av The Arches, va det trist, for de kjente han godt. De blir jo som en familie!