For ei uke sida vart det arrangert en kveld for bare kvinner. Dette gjør de noen ganger iløpet av året. Denne gangen va temaet «Hva er din historie?»
Noen damer hadde forberedt historier fra liva sine som de fortalte til oss. Historier om mislykka og vellykka rømningsforsøk fra landet sitt, om depresjon, og om å være singel, for å nevne noen.
Det var veldig interessant å høre på de.
Fleire av historiene inneholdt HÅP, håp i trua på Jesus gjennom det de har opplevd.
Da kvelden va ferdig va det mulighet for å få forbønn. Ei av de som hadde gått til forbønn, hadde sagt at ho ville ta imot Jesus, for ho trengte håp i livet sitt!

Før på dagen fekk je ei omvisning på skolen som Trent Vineyard driver. Je hadde spørt om ei mulighet for det, og da fekk je det :)
Dette er et 12 ukers tilbud for barn og unge som sliter med å fungere på skolen. Noen har slutta selv og andre har fått beskjed fra skolen om at ikke lærerne takler å ha de der.
Noen er kortere enn 12 uker og noen er lengre. Det var interessant å se kos «klasseromma» va, og høre kos de gjør det for å hjelpe og oppmuntre elevene, og den tette kontakta med foreldrene.
Og en dag hørte jeg på nyhetene her at Nottingham er den plassen i England med flest elever som ikke møter opp noe særlig på skolen.
Faktisk så mange som 1 av 10!!!
Da er det konge at Trent Vineyard driver denna skolen! Den kan ikke hjelpe så mange om gangen, bare ca 9, men det hjelper ihvertfall. :)

På formiddagsmøtet på søndag satt je attme de døve og såg på tolken. Det trur jo kommer te å gjørra fleire ganger. Majoren her va også med på det møtet, med det store «ordfører-gullkjedet» sitt rundt halsen. Han fortalte om at han har vært på besøk tidligere i uka og fått omvisning og fått høre om forskjellige arbeid Trent Vineyard gjør.

Mandagskveld var oss en gjeng som kjørte en kjøkken-tilhenger til en plass her i byen, vi satte ut stoler og bord og gjorde klar no middag, mens uteliggere kom tuslende én etter én. Flerie ta de satt og venta på oss da me kom kjørende!

Vondt å se 15åringer blandt dissa folka! Med svarte tenner!

På tirsdag dukket det opp en mann og ei dame på The Arches.
Ei av de frivillige der som har vært der en god stund kjente de igjen og gjekk ut til de.
De hadde vært der før, for de hadde en sønn som hadde hatt godt nytte av detta tilbudet.
Det viste seg at han hadde blitt hjerte-operert, men ikke overlevd!
For mange, både frivillige og brukere av The Arches, va det trist, for de kjente han godt. De blir jo som en familie!

Igår hadde je fri, så en je har blitt kjent med her
tok meg med i byen.
Vi leika oss litt med kamera,
og før han kjørte meg heim att,
fekk je se leiligheta has.
På kvelden va je på Small Group (husfellesskap).
Har fått meg et i nærheta av der je bor.
Trur oss kommer te å få det fint ilag :)

Idag har je hjulpe te på The Arches igjen.
Men idag sko noen møbler bli kjørt ut te folk som trengte det,
og detta fekk je verra med på.
Interessant å se kos folk har det i husa sine.
Første stopp va te et par som har fått seg et hus, men ikke hadde møbler.
Om 2-3 uker ska de få baby :)
De va kristne, og de og vi ba for fødselen, og takka Gud for huset han hadde velsigna de med, og for møblene de hadde fått av Arches.
De -spesielt ho- va så kjempeglad for denna muligheta! :)
Je trur denna lille familia har ei fin framtid i vente.

Nå har je vært her ca ei uke,
og har bl.a. vært med på å lage til og servere på Alfa-middag med 350 gjester (!) , administrasjonen og The Aches Project.

På Alfa-middagen vart je introdusert for ei fra Norge
som har bodd her et år nå.
Har møtt så mange, men det er litt for få navn som har satt seg enda.

Igår va je med på både morgen -og kveldsmøtet.
På kveldsmøtet møtte jeg ei som er tegnspråk-tolk for de som treng det!
Og dermed møtte je en av de døve.
Gjett ka han hadde!!! «Døve-hund»!!! Hallooo!!! Så konge!
I England har de altså begynt å utdanne hunder til å fortelle eieren deres at nå ringer telefonen, nå det ringer på døra, det brenner, osv. Og: de lærer hundene hva folk heter, så de kan hente de personene når eieren ønsker det.

Når det gjelder hjelp, så bor je hos ei veldig hjelpsom dame,
som har hjulpet meg å ordne f.eks. mobil så je slepp å ringe for 6 NOK/min og motta samtaler for 3 NOK/min... Je treng jo meir en engelsk mobil enn en norsk akkurat nå.
Og vi fant til slutt et bra tilbud :)

Men heilt seriøst. Nordmenn har virkelig et forbedringspotensiale! -Meg innkludert.
I Norge har je stått i kassa i matbutikken og blitt irritert hver einaste gang
folk kommer og sier: «Og så ska je ha ut 1000kr.» Et «Hei!» først er ikke no selvfølge.
Men ka i alle værlda er det med å kreve å få ta ut penger? Og så mye penger? Og å bli irritert på meg om je ikke har så my penger at je kan oppfylle kravet deira?
Hallo, det er jo ikke unormalt at folk kommer med en 1000-lapp
og skar betale for no som kosta 36 kr! Da må je jo ha de 1000 kronene som kunda helst ikke vil ta ut i en heil 1000-lapp eller to 500-lapper.
Koffor kan ikke folk SPØRRE, eller som her i england sei «please»? Og koffor kan ikke folk setta seg inn i kos det er å værra en robot/ting bak kassa, og forstå at neste kunde kan være en RANER?
Je kan jo ikke ha kjempemasse peng i kassa!
Javel. Takk for meg. Bare litt frustrasjonslufting. Og det finnes kunder som spørr. Da blir je glad og gir med glede.

Menmen. Imorra ska je på Ikea, som forberedelse te Alfakurs. :)

Her er bilde av gata jeg bor i,men døra mi synes ikke,
for den er på høyre side
av gata.
Ellers er det bilder av
Trent Bridge og Trent River,
og bygninger ved elva
som er rett ved der je bor.

Her er de første minuttene i Nottingham.